QWERTY vs. Dvorak vs. Colemak: Er alternative tastaturoppsett verdt å lære seg?
QWERTY har et omdømmeproblem det aldri helt har slått igjennom: den populære historien er at det ble designet for å bremse skrivere, med plass til vanlige bokstavpar slik at tidlige mekaniske skrivemaskiner ikke skulle sette seg fast. Hele historien er mer rotete enn som så, og historikere krangler fortsatt om hvor mye av layouten som egentlig handlet om å forhindre fastkjøring kontra andre produksjonsbegrensninger fra 1870-tallet. Det som ikke er omstridt, er at QWERTY ble optimalisert for en maskin som ikke har eksistert på flere tiår, ikke for komforten eller hastigheten til en menneskehånd på et moderne tastatur.
Dvorak, designet på 1930-tallet, tok den motsatte tilnærmingen med vilje. Vanlige bokstaver sitter på hjemmeraden, omtrent sytti prosent av skrivingen på et Dvorak-layout skjer uten at fingrene noen gang forlater den raden, sammenlignet med en mye mindre andel på QWERTY. Layouten balanserer også belastningen jevnere mellom hendene og reduserer hvor ofte en enkelt finger må gjøre sammenhengende arbeid. På papiret, og i en god del små studier, betyr dette mindre fingerbevegelse og noe mindre tretthet over lange økter.
Colemak kom mye senere, i 2006, med et mer moderne mål: få mesteparten av Dvoraks ergonomiske fordeler samtidig som man endrer langt færre tasteposisjoner fra standard QWERTY, spesielt ved å unngå mange av de vanlige hurtigtastene som kopier, lim inn og angre som av en grunn befinner seg på forutsigbare steder. Dette gjør Colemak merkbart raskere å lære for en erfaren QWERTY-skriver, siden en stor andel av muskelminnet du allerede har forblir nyttig.
Så hva skjer egentlig hvis du bytter? Det ærlige svaret er at folk flest ser beskjedne, ikke dramatiske, gevinster, og bare etter å ha betalt en reell kortsiktig kostnad. Forvent flere uker med å skrive betydelig saktere enn din gamle QWERTY-hastighet mens hjernen din bygger et nytt sett med motoriske mønstre i hovedsak fra bunnen av, siden prosedyreminne ikke overføres mellom layouter slik du kanskje håper. Noen mennesker flater ut under sin gamle QWERTY-topphastighet i flere måneder før de til slutt overgår den; andre forplikter seg aldri helt og ender opp med å være middelmådige på begge deler.
De som tydeligst drar nytte av dette, er typiske maskinskrivere som sliter med reell belastning eller repeterende stresssymptomer på QWERTY, hvor et oppsett som reduserer vanskelige fingerstrekk kan være til stor hjelp, sammen med de ergonomiske skrivebordsbyttene som er dekket andre steder. For noen som allerede skriver raskt og komfortabelt uten smerter, er argumentet for å bytte mye svakere, siden den teoretiske maksgevinsten sjelden oppveier uker med frustrerende regresjon, pluss det pågående bryderiet med å bruke andres QWERTY-datamaskiner resten av livet.
Hvis du uansett er nysgjerrig, er den laveste risikoen Colemak, nettopp fordi den bevarer mer av det du allerede kan. Angi operativsystemets input-oppsett uten å forplikte deg til det utelukkende, øv i korte daglige økter i stedet for å bytte bråkast, og gi det minst en måned før du vurderer resultatet. Valg av oppsett er en av de få genuint personlige avgjørelsene når man skriver: verdt å vite om, sjelden verdt å stresse over, og aldri noe du trenger å endre bare fordi det eksisterer.